Innhold
6 Anders Ole Hauglid ser tilbake
12 Snemyr og Nordreisa i våre hjerter
16 Sauta-maton og stormila i Kvænangen
19 Stormila gror igjen
22 Kvænangens siste milebrenner
28 Heltedåden som reddet livet til Harald
32 Dødsbrannen på Elvemo
35 Hestedrosjer på Lyngseidet
36 Historien om Gammelbrua
40 Sykehus og helsetjeneste på Skjervøy – del 3
54 Industribyggeren Kåre Renø 64 Vartohytta 40 år
71 Steinkorset på Nesodden
72 Den siste pelsdyroppdretter 80 Lasotgården på Furuflaten
86 Kraftverkene på Kågen og Årviksand 93 Da Sonja Henie besøkte Skibotn
96 Da klokka klang så fort vi sprang
100 Skolefravær i Nordreisa før 1900
104 Solhov før og nå
109 Feiret 100 år på Solhov
114 De første innbyggerne på Oteren
124 Det skumleste nissetoget
128 Makkfiske på Hamneidet
131 Å få folk til å fortelle
134 Evakuerte og vertsfamilie møttes etter 80 år
140 Dagbok fra evakueringa
144 Sekkefoten som spådde 2. verdenskrig
146 Tyskere? De fleste var fra Østerrike!
156 Huleboerne på Spildra
165 En grenselos, en angiver og en jødisk familie
168 Minner fra evakueringa
178 Ble evakuert på julaften
183 Evakuering og hjemkomst
184 Kavalkader
196 Annonsesider
Redaktørens hjørne
Tiden går, årboka består!
At tiden går, er noe vi alle legger merke til. Barna blir større, det kommer barnebarn, hår og skjegg blir gråere og vi begynner å mimre. Og det er jo det årboka handler mye om, det som skjedde den gang da. For i år er det jo et litt spesielt år, det er hele 50 år siden den første utgaven av årboka kom ut.
Vi ville gjerne ha med en sak fra denne utgaven, og valget falt på historien om Sauta-maton og stormila i Kvænangen som ble brent for godt over 100 år siden. Det vekket interessen for å finne ut mer, så jeg dro til Kvænangen for å finne stormila, kanskje den største som noensinne er brent. Her fant jeg ut at den var blitt ryddet for furuskog for 20 år siden, men den var nå i ferd med å gro igjen med bjørkeskog. Men ved gropa fant jeg en inntakt rohi, en hul tømmerstokk som tjæra renner gjennom til tønnene. Etter å ha googlet, fant jeg fram til Lasse Ørnebakk, som for 14 år siden dokumenterte hele den omstendelige prosessen med å brenne tjæremile, og som er den siste som har brent tjæremile i Kvænangen, ja trolig i hele Nord-Troms.
Når jeg så tok kontakt med grunnleggeren av årboka, Anders Ole Hauglid, for å få ordnet med et intervju, ble vi enige om i løpet av samtalen at han skulle få skrive en artikkel til jubileumsutgaven. Og da var han ikke i tvil: Det
måtte bli om tjæremilebrennerne på Snemyr, et møte med to brødre som gjorde uutslettelig inntrykk på Hauglid, som akkurat hadde kommet til regionen. Så da endte det hele opp som et minitema om tjæremilebrenning. Dette er et eksempel på at når man startet å interessere seg for et tema, så kan det til slutt ende opp med noe lang mer enn man hadde sett for seg. Det å grave seg ned i historien kan føre mye spennende med seg.
Når jeg nå avslutter min fjerde årbok som redaktør, er det med en viss ærefrykt å få lov å utforme denne tradisjonsrike publikasjonen. Det er en særdeles interessant jobb som gir meg mye, både av utfordringer og kunnskap. Da er det også på sin plass å takke alle som bidrar med stoff, og beklage til de som ikke får plass denne gang.
Vi markerer også at det er 80 år siden evakueringa med noen veldig spennende og interessante artikler. Men det viktigste for min del er at årboka har et variert innhold.
Har du et tips om en sak eller ønsker å skrive noe eller har et spesielt bilde, så ta kontakt med jan@janrolsen.no. Alle saker som kommer på trykk blir honorert. God lesning!
Jan R Olsen, redaktør
Styrelederen har ordet
Det er nå 50 år siden det begynte. Først med dannelsen av et eget regionalt historielag for Nord-Troms, nemlig Nord-Troms historielag i 1974. Da kom Anders Ole Hauglid til Nordreisa som skolesjef og samlet 60 fagfolk i historie til et seminar. Året etter i 1975, kom Årbok for Nord-Troms ut for første gang med tittelen «Menneske og miljø i Nord-Troms». Hva lå i denne tittelen på årboka? Anders Ole Hauglid i Nord-Troms og Hans Kristian Eriksen fra Senja la større vekt på andre temaer enn lokalhistorie, nemlig natur og økologi.
Et hovedmål for Eriksen og Hauglid var at fortida kunne brukes til se inn i framtida. Slik kunne folk lære noe nytt av lokalhistoria. Og Anders Ole Hauglid ville gjerne forme lokalhistorie til å gi ei oppvåkning og en større bevissthet om den lokale egenarten som lå i daler, fjell og fjorder i Nord-Troms. I et større perspektiv ville dette gi en egen nordnorsk identitet med et stort fokus på både samisk og kvensk kulturhistorie. I tillegg ville arbeidsfolks historie og tøffe levekår i fiskeri og gruveindustri i lokalhistorie gi økt forståelse også opp i moderne tid
Årboka for 2023 i redaktør Jan R. Olsens layout og billedbruk var forbilledlig med et godt salg, selv om prisen hadde økt til 250 kroner. Det er og gledelig at tegning av annonser til årboka har økt fra 2023 til 2024, noe som gir en bedre økonomi for historielaget. Husk at enda gjelder følgende tilbud: tegner du deg som medlem for 250 kroner i 2024, får du den nye årboka for 2024 gratis på kjøpet!
Tradisjonen med seminar på årsmøtet til Nord-Troms historielag fortsatte i 2023, med heile 17 frammøtte. Denne gang var det fokus på den kvenske kulturen. Først ut var Laila Lanes om si bok «To prosent norsk», som handlet om kvener i Nord-Troms og på Nordkalotten. Deretter fulgte Elling Vatne om ei ny kvensk blomstring i Kåfjord hvor blant annet en egen kvensk kulturpark blei nevnt. Medlemmer av historielaget inviteres herved til å fremme forslag om et nytt tema til årsmøtet i mars/april 2025.
Nord-Troms historielag vedtok i 2023 sin første kulturhistoriske handlingsplan. Her kunne det søkes tilskudd fra Nord-Troms historielags styre innen 1. februar 2024. Bevilget tilskudd til eget hefte over falne i 2. verdenskrig i Kåfjord: 10 000 kroner. Ellers blei disse midlene utlyst i lokalhistorie, men uten at det kom inn søknader til Nord-Troms historielag: lokalhistorie til elever i 8.- årstrinn: Seminar om samisk eller kvensk historie, guidet tur til Skardalen samiske kulturområde og guidet tur til Edmunds Fiskerbondemuseum i Årviksand.
I 2024 har styret for Nord-Troms historielag valgt en ny vri for tildeling av midler til lokalhistorie. Historielaget vil bevilge 10 000 kroner til de kommuner i Nord-Troms som selv bevilger 10 000 kroner til lokalhistorie i skolesammenheng. Det vil si at en kommune i sum kan få til sammen heile 20 000 til bruk i sine egne skoleprosjekter i lokalhistorie. Søknaden må være sendt innen 1. februar 2025.
I 2024 har Torbjørn Naimak representerte historielaget den 29. juni for 100-års jubileum for Solhov i Lyngen, et prosjekt som Rolf Magne Hansen har vært sterkt delaktig i. I 2024 var Ivar Adolfsen med flere sterkt delaktig i Troms Historielags avvikling av årsmøte 12.-14. april som blei avholdt i Manndalen med fleire lokale foredrag om ulike temaer fra Kåfjord.
Den 6. mai 2024 kom det et digitalhistorisk vandringsspel opp som tilbud for Nord-Troms historielag fra Wittaria på Romerriket. Først ut i Troms er Kåfjord kommune og historielagets styre valgte her å avvente erfaringene herfra, før man ble med som fast prosjekt i dette. Styret i Nord-Troms historielag vil herved takke alle som har stilt opp for laget med frivillig arbeid, særlig med tegning av annonser og distribusjon av årbøker inn til utsalgsstedene.
For styret N-Troms historielag
Helge Guttormsen, leder